 |
|
|
 |
|
Se etter disse miljømerkene på produktene du kjøper!
VIKTIGE
MILJØMERKER
Sist oppdatert: 9.september 2009
- Med dagens miljøproblemer er det viktig å kunne de viktigste miljømerkene! Noen miljømerker er veldig bra mens andre er misvisende, utgir seg for å være miljømerker og er rett og slett ikke til å stole på! Her får du en oversikt over de viktigste merkene som forsikrer deg om at du faktisk kjøper et miljøvennlig produkt!
De miljømerkene du bør lære først er Svanemerket, Blomsten,
Bra Miljöval,
EUs økologimerke, Ø-merket, Energi-merket og Energy Star!
Men du bør lære deg de 17 merkene vi presenterer her, og som er avbildet øverst (Kopier gjerne dette bilde til din egen maskin)!
Å begynne med å kjøpe produkter som har Svanemerket og Blomsten er en veldig god start!
Kom tilbake til denne siden med jevne mellomrom og hold din kunnskap om miljømerker ved like! Vend deg til å se etter miljømerkene når du er i butikken! Du kan også spørre betjeningen om produktet er miljøvennlig dersom du er i tvil! Tips gjerne andre om denne siden slik at kunnskapen om miljømerker øker!
GENERELLE
MILJØMERKER
Dette er miljømerker som finnes på forskjellige produkter i handelen. I tillegg finner du enkelte av merkene på tjenester og virksomheter. Kriteriene varierer, men alle disse miljømerkene er troverdige.
Svanemerket
Svanemerket er en felles miljømerkeordning for nordiske land. Det finnes flere tusen svanemerkede produkter innenfor nesten 50 produkt- og tjenesteområder.
Svanemerket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, under bruk og som avfall. Merket gir en garanti for at produktet er blant de minst miljøbelastende innenfor den aktuelle produktgruppen. Kriteriene for å oppnå Svanemerket innskjerpes etter hvert som mange nok produkter tilfredsstiller kravene. Svanemerket er det klart best kjente miljømerket i Norge.
www.svanemerket.no
Blomsten
Blomsten er opprettet av EU-kommisjonen, og er et tilsvarende miljømerke som Svanemerket. Blomsten brukes i EU og EØS-området. I Norge kan du finne Blomsten på bl.a. maling, lakk, sko, klær og enkelte vaskemidler. I tillegg er noen hoteller og vandrehjem sertifisert med Blomsten. Blomsten administreres av Stiftelsen Miljømerking, som også administrerer Svanemerket.
www.svanemerket.no
http://ec.europa.eu/environment/ecolabel/index_en.htm
Bra Miljöval
Bra Miljöval administreres av den svenske Naturskyddsföreningen, som også har utviklet kriteriene for å oppnå merket. Bra Miljöval-merket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, bruk og som avfall. I Norge kan du finne merket blant annet på sjampo, såpe, toalettpapir og tøymyknere.
www2.snf.se/bmv
TCO-merkene
TCO er en svensk merkeordning for datautstyr, mobiltelefoner, headset og kontormøbler. Merkene stiller krav til produkters ergonomi, stråling, miljøegenskaper og energiforbruk.
TCO 95 er et miljømerke til dataskjermer, tastatur og datamaskiner. Merket er ikke lenger i bruk.
TCO 99 er et miljømerke til datamaskiner, skjermer, tastatur og skrivere.
TCO 01 er et miljømerke til mobiltelefoner. Det finnes ennå ingen mobiler med TCO 01-merket, men en del nyere mobiltelefoner oppfyller kravene. Disse finner du oversikt over på
www.mobilmarkning.nu
TCO 04 er et miljømerke for kontormøbler.
TCO 03 er et miljømerke til dataskjermer.
TCO 05 er et miljømerke til datamaskiner.
TCO 06 er et miljømerke til TV-apparater og multifunksjonsskjermer.
TCO 07 er et miljømerke til headsets.
Alle merkene administreres av svenske TCO Development.
www.tcodevelopment.com
FSC
FSC er en sertifiseringsordning for skogbruk. Ordningen er initiert av miljøorganisasjonen Verdens Naturfond (WWF), men er i dag uavhengig.
FSC stiller krav om at skogdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert og at den tar hensyn til lokalbefolkningen. FSC-merket kan finnes på møbler, vinduer, grillkull og papir. FSC er en råvaresertifisering, og tar ikke hensyn til miljøbelastning ved foredling, for eksempel papirproduksjon og møbelproduksjon.
FSC-merket er den mest troverdige sertifiseringsordningen for bærekraftig skogbruk. Imidlertid er det avdekket svakheter ved ordningen når det gjelder produkter fra tropisk regnskog. Regnskogfondet mener i dag at man ikke kan stole på at tropisk trevirke som er FSC-sertifisert er hogd bærekraftig.
www.fsc.org
Regnskogfondet
MSC
MSC er et uavhengig miljømerke for fisk og sjømat. Merket garanterer at produktet kommer fra bærekraftig fiske eller oppdrett. MSC ble opprinnelig stiftet av Unilever og miljøorganisasjonen WWF. Merkeordningen har vært selvstendig siden 1999.
www.msc.org
Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn. Blant virksomhetene finner du barnehager, malermestere, kafeer, menigheter og kjøpesentre.
www.miljofyrtarn.no
ØKOLOGIMERKER
Økologimerker finnes blant annet på matvarer, hageprodukter og klær. Merkene gir en garanti for at råvarene er produsert etter økologiske kriterier. Det innebærer blant annet at det ikke brukes kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler. De stiller også krav til dyrevelferd.
Ø-merket
Ø-merket er det offisielle norske økologimerket. Merkeordningen administreres av Debio, den norske godkjenningsinstansen for økologisk produksjon. Ø-merket gir en garanti for at en vare er økologisk dyrket. Det innebærer blant annet at det ikke brukes kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler i produksjonen, og krav til dyrevelferd som er strengere enn i konvensjonelt landbruk. Ø-merket stiller også strenge krav til tilsetningsstoffer (E-stoffer).
Merket finnes på en rekke matvarer, men kan også finnes på landbruksprodukter (gjødsel, såvarer mm), tekstiler og kosmetikk.
www.debio.no
EUs økologimerke
EUs økologimerke er en frivillig merkeordning som kan settes på alle produkter som oppfyller EUs krav for økologisk jordbruk. Merket blir stadig vanligere, også i Norge, og står ofte sammen med det nasjonale økologi-merket på økologiske produkter.
http://ec.europa.eu/agriculture/organic/home_en
Demeter
Demeter er det internasjonale merket for biodynamisk jordbruk. I Norge administreres merkeordningen av Debio, som også kontrollerer økologisk produksjon. Biodynamisk (biologisk dynamisk) jordbruk overholder de samme reglene som økologisk jordbruk, men går noen skritt lenger. Blant annet er det ikke tillatt å drive konvensjonell (ikke-økologisk/biodynamisk) dyrking på en biodynamisk gård. Gården betraktes som en organisme der det tilstrebes balanse mellom forproduksjon, antall husdyr og dyrkingsareal. I tillegg brukes det spesielle naturpreparater. Metoden er utviklet av Rudolf Steiner. Demeter-merket vil du hovedsaklig finne på varer i helsekostbutikker.
www.debio.no
www.biodynamisk.no
ENERGIMERKER
Energimerker sier noe om produkters energiforbruk.
Energimerket
Dette er et obligatorisk merke i EU og EØS-området som indikerer hvor mye energi elektriske produkter bruker. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende.
Merket er påkrevd på kjøle- og fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask/tørk maskiner, lyskilder og stekeovner. Kjøleskap, kombiskap og frysere kan også være merket med A+ eller A++, som betyr enda lavere energiforbruk enn A. For andre merkepliktige produkter er A den beste energiklassen.
www.nve.no/energimerking
Energy Star
Dette er et amerikansk merke for effektiv energiutnyttelse, som er utbredt også i Norge. Energy Star har kriterier for en rekke produktgrupper. I Europa omfatter merkeordningen PC-er, dataskjermer, bildebehandlingsutstyr (skriver-, kopi-, skanner-, faksutstyr) og frankeringsmaskiner.
www.eu-energystar.org/no
ANDRE MERKER
CE-merket
CE-merket er produsentens garanti for at det merkede produktet oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet for å kunne markedsføres i EU og EØS-området. Merket betyr ikke at produktet er kontrollert av myndighetene. CE-merket kan finnes på leketøy, byggevarer og en rekke andre produkter. CE-merket sier ingen ting om produktets kvalitet eller miljøegenskaper utover at det oppfyller myndighetenes minimumskrav.
www.standard.no/no/Standardisering/CE-merket
Trygge Tekstiler
Dette merket kan blant annet finnes på klær, håndklær og sengetøy. Merket er en garanti for at produktet ikke inneholder stoffer som kan være helseskadelige ved bruk.
Produkter merket med Öko-Tex skal ikke inneholde allergifremkallende fargestoffer eller fargestoffer som kan avgi kreftfremkallende stoffer. Merket gir også en garanti for at produktet er testet for innhold av klorerte fenoler, ftalater, organiske tinnforbindelser mm.
Merket sier ingenting om miljøbelastningen ved produksjonen av tekstilene, og stiller ingen krav om at råvarene skal være økologiske.
www.oeko-tex.com
Plastpiler
Dette symbolet viser at plasten kan gjenvinnes (men ikke at den nødvendigvis blir det). Tallet i midten viser hvilken type plast produktet er laget av. Som regel vil plasttypen være angitt med tekst (PE, PS Eller lignende) i tillegg til pilene og tallkoden. Under følger en forklaring på hva de forskjellige tallene betyr, og litt informasjon om de forskjellige plasttypene.
-- 01: PET (Polyetylentereftalat). Brukes i bl.a. drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper.
-- 02: PE-HD (Polyetylen, høy tetthet). Brukes i bl.a. bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør. Polyetylen er den mest utbredte plasttypen i Norge.
-- 03: PVC (Polyvinylklorid). Brukes bl.a. i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert, blant annet fordi det inneholder både karbon og klor - en kombinasjon som sjelden fører noe godt med seg miljømessig. PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer som ftalater (mykgjørere) eller organiske tinnforbindelser (stabilisatorer). Produkter i PVC-plast er sjelden merket med plastpilene. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en "V" isteden for "PVC" under merket.
-- 04: PE-LD (Polyetylen, lav tetthet). Brukes bl.a. i bæreposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie. Polyetylen er den mest utbredte plasttypen i Norge.
-- 05: PP (Polypropylen). Brukes bl.a. i bokser, spann, lokk/kapsler, vevde storsekker til gjødsel, elektronikk, bildeler mm. Regnes som en svært anvendelig plasttype, og utbredelsen øker.
-- 06: PS (Polystyren). Brukes bl.a. til yoghurtbegre, engangsbestikk, plantebrett og elektronikk. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) - bedre kjent som isopor.
-- 07: Andre plasttyper. Som regel vil det være angitt hvilken type det er snakk om under merket. Eksempler:
---- PA (Polyamid/nylon); brukes bl.a. i tekstiler.
---- ABS (Acrylonitril-Butadien-Styren); brukes bl.a. i Legoklosser.
---- EVA (Etyl-vinyl-acetat); brukes bl.a. som alternativ til PVC i plastleker.
---- PC (Polykarbonat); brukes bl.a. i CD-plater, tåteflasker mm. Polykarbonat lages av det helse- og miljøfarlige stoffet bisfenol A. Dette stoffet kan lekke ut i små mengder under bruk.
---- PU (Polyuretan); brukes bl.a. i regntøy, skosåler mm. Ved oppvarming av polyuretan dannes det isocyanater, som kan gi kraftige allergiske reaksjoner.
Det trengs omtrent to kilo olje for å framstille en kilo plast (med unntak for PVC, som består av en stor andel klor). Det betyr at for hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje.
www.grontpunkt.no
www.pif.no
ALU-merket
Alu-merket finnes på aluminiumsprodukter. Det betyr at produktet er resirkulerbart hvis det samles inn. I Norge kan du levere brus- og ølbokser i dagligvarebutikkenes panteautomater og annen aluminiumsemballasje (begre, folie mm) i glass- og metallcontainere. Se
www.sortere.no
for oversikt over containere der du bor.
Poser i plast med aluminiumsbelegg (potetgullposer, kaffeposer mm) skal ikke legges i glass- og metallcontainere, men leveres som plastemballasje i de kommunene som har plastinnsamling. Se www.sortere.no for å finne ut om det er plastinnsamling der du bor.
www.resirk.no
www.glassgjenvinning.no
Gjenbrukspiler
Gjenbrukspilene betyr enten at produktet helt eller delvis er laget av resirkulert materiale, eller at produktet kan gjenvinnes. Merket er imidlertid ingen garanti for at produktet faktisk samles inn og gjenvinnes i Norge, og har liten betydning for norske forbrukere.
MILJØLINKER:
VIKTIGE MILJØTIPS: www.1000ting.net/25908143
MILJØLINKER: www.1000ting.net/25908159
GREEN: www.1000ting.net/25908155
1000ting.net - Opprettet 23.august 2009
|
|
 |
|
|
|