VIKTIGE MILJØMERKER

VIKTIGE MILJØMERKER

- Med dagens økende miljøproblemer blir det bare viktigere og viktigere å kjøpe miljøvennlige produkter. Da må man kunne de viktigste miljømerkene. Produktene i butikkene merkes med mange forskjellige merker, og det er dessverre vanskelig og holde styr på alle sammen. Her finner du informasjon om de viktigste miljømerkene du bør kunne, og se etter på produktene. Miljømerker deles inn i disse gruppene (og omtales nedenfor i samme rekkefølge):

EKTE MILJØMERKER

MERKER FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON

ENERGIMERKER

MERKER FOR RETTFERDIG HANDEL

MERKER FOR DYREVELFERD

RÅVAREMERKER

SERTIFISERINGSORDNINGER

ANDRE MERKER

Kom gjerne tilbake slik at du lærer de viktigste merkene godt å kjenne. Snakk også med de rundt deg om miljømerker, også barn, og anbefal dem gjerne og ta seg en tur innom 1000ting.net slik at kunnskapen om miljømerker øker. Er du helt uvitende om miljømerker bør du først lære Svanemerket, Blomsten, Bra Miljöval, TCO-merket, EUs merke for økologisk produksjon, Ø-merket, Energimerket for hvitevarer og Energy Star! 

EKTE MILJØMERKER:

- Disse miljømerkene er blant de aller viktigste å kunne. Stiller miljøkrav (og til dels helsekrav) til produkter gjennom hele livsløpet - under produksjon, under bruk og som avfall. Merker her er Svanemerket, Blomsten, Bra Miljöval, TCO-merket, Blå Engel, NAAF-merket og GOTS.

Svanemerket 

Er det mest kjente merket, og er et merke du må kunne. Svanemerket er en felles miljømerkeordning for nordiske land. Det finnes flere tusen svanemerkede produkter innenfor nesten 50 produkt- og tjenesteområder. Svanemerket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, under bruk og som avfall. Merket gir en garanti for at produktet er blant de minst miljøbelastende innenfor den aktuelle produktgruppen.  www.svanemerket.no

Blomsten 

Blomsten er opprettet av EU-kommisjonen, og er et tilsvarende miljømerke som Svanemerket. I Norge kan du finne Blomsten på bl.a. maling, lakk, sko, klær og enkelte vaskemidler. I tillegg er noen hoteller og vandrehjem sertifisert med Blomsten. Blomsten administreres av Stiftelsen Miljømerking, som også administrerer Svanemerket.
www.svanemerket.no
www.ec.europa.eu/environment/ecolabel/index_en.htm

Bra Miljöval 

Bra Miljöval administreres av den Svenske Naturskyddsföreningen, som også har utviklet kriteriene for å oppnå merket. Bra Miljöval-merket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, bruk og som avfall. I Norge kan du finne merket blant annet på sjampo, såpe, toalettpapir og tøymyknere. www.naturskyddsforeningen.se/bra-miljoval  

TCO-merket

TCO er en svensk miljømerkeordning for IT-utstyr for blant annet datamaskiner, skjermer, prosjektorer og mobiltelefoner. Merket stiller krav til produkters stråling, miljøegenskaper, energiforbruk, avfallshåndtering og ergonomi. TCO-merket er det klart største på IT-området med over 1000 sertifiserte skjermer og i overkant av 80 sertifiserte bærbare PC-er (nov 2010). www.tcodevelopment.com

NAAF-merket

Merket gis til produkter som er gunstige for dem med astma og allergi, og alle andre som er opptatt av å forebygge sykdom. NAAF-merket er det strengeste miljømerket på markedet i dag for en del produktgrupper www.naaf.no/en/Tjenester/produ

GOTS-merket

GOTS (Global Organic Textile Standard) regnes som det største internasjonale merket for økologiske tekstiler. I tillegg til at minimum 70 prosent av fibrene skal være økologisk dyrket, må tekstilene oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. www.global-standard.org

MERKER FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON:

- Økologimerker finnes blant annet på matvarer, hageprodukter og klær. Merkene gir en garanti for at råvarene er produsert etter økologiske kriterier. Det innebærer blant annet at det ikke brukes kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler. De stiller også krav til dyrevelferd. Merker her er Ø-merket, EUs merke for økologisk produksjon, KRAV, Statskontrolleret økologisk, GOTS, Ecocert, Demeter, Soil Association, DIO, Agriculture Biologique og SKAL Eko. Understående merker er de viktigste å kunne.

Ø-merket

Ø-merket er det offisielle norske økologimerket. Merkeordningen administreres av Debio, den norske godkjenningsinstansen for økologisk produksjon. Ø-merket gir en garanti for at en vare er økologisk dyrket. Det innebærer blant annet at det ikke brukes kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler i produksjonen, og krav til dyrevelferd som er strengere enn i konvensjonelt landbruk. Ø-merket stiller også strenge krav til tilsetningsstoffer (E-stoffer). Merket finnes på en rekke drikke- og matvarer, men kan også finnes på landbruksprodukter, tekstiler og kosmetikk. www.debio.no

EUs merke for økologisk produksjon

EUs økologimerke er en frivillig merkeordning som kan settes på alle produkter som oppfyller EUs krav for økologisk jordbruk. EUs øko-merke blir stadig vanligere, også i Norge, og står ofte sammen med det nasjonale økologi-merket på økologiske produkter. Merket gir en garanti for at en vare er økologisk dyrket. Det innebærer blant annet at det ikke brukes kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler i produksjonen, og krav til dyrevelferd som er strengere enn i konvensjonelt landbruk. Merket stiller også strenge krav til tilsetningsstoffer (E-stoffer). www.ec.europa.eu/agriculture/organic/home_en

KRAV-merket

KRAV er det svenske merket for økologisk produksjon. Merket finnes på en rekke matvarer, også i norske butikker. Merket gir en garanti for at en vare er økologisk dyrket. Det innebærer blant annet at det ikke brukes kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler i produksjonen, og krav til dyrevelferd som er strengere enn i konvensjonelt landbruk. Merket stiller også strenge krav til tilsetningsstoffer (E-stoffer).  KRAV sertifiserer også villfisk, og gir en garanti for at fisken stammer fra en bærekraftig bestand - det samme som merket MSC. www.krav.se

GOTS-merket

Se under EKTE MILJØMERKER (over). www.global-standard.org

ENERGIMERKER:

- Stiller krav til produkters energiforbruk, men ingen miljøkrav ut over det. Merker her er Energimerke for hvitevare og Energy Star. Dette er viktige merker å kunne.

Energimerke for hvitevarer

Dette er et obligatorisk merke i EU og EØS-området som indikerer hvor mye energi elektriske produkter bruker. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Kjøleskap, kombiskap og frysere kan også være merket med A+ eller A++, som betyr enda lavere energiforbruk enn A. For andre merkepliktige produkter er A den beste energiklasse. Merket er påkrevd på kjøle- og fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask/tørk maskiner, lyskilder og stekeovner. Forskjellene i strømforbruk er store, så det er svært viktig å kjøpe de minst strømkrevende produktene. www.nve.no/energimerking

MERKER FOR RETTFERDIG HANDEL:

- Stiller blant annet krav til arbeidsforhold. Merker her er Fairtrade, UTZ og Rainforest Alliance.

Fairtrade-merket

Fairtrade (tidl Max Havelaar) er et internasjonalt merke for rettferdig handel mellom små produsenter i U-land og forbrukere i vestlige land. I Norge kan du finne merket på blant annet bananer, juice, kaffe, kjeks, roser, ris, sjokolade, sukker, te, vin, øl og tekstiler som klær, håndklær og handlenett. Mange serveringssteder (kaffebarer og andre) serverer Fairtrade-kaffe. Fairtrade er den eneste merkeordningen som gir sertifiserte bønder en garantert minstepris for produktene de selger. www.fairtrade.no

UTZ-merket

UTZ er et merke for rettferdig handel. UTZ sertifiserer kaffe, kakao, te og palmeolje. For å bli UTZ-sertifisert, må produksjonen oppfylle krav til sosiale forhold (bl.a er barnearbeid forbudt), miljø og jordbruks- og bedriftspraksis. UTZ-produkter skal også kunne spores tilbake til produsenten, så kunden kan se hvor produktet kommer fra.  UTZ garanterer ingen garantert minstepris for sertifiserte produkter, slik Fairtrade gjør.  www.utzcertified.org

Rainforest Alliance-merket

Rainforest Alliance er en sertifiseringsordning med kriterier for miljø og arbeidsforhold. Du finner merket bl.a på bananer og kaffe. Rainforest Alliance har kriterier for jordbruk, skogbruk og turisme. Alle kriteriesettene omfatter miljø, beskyttelse av biomangfold og sosiale aspekter - blant annet forbedring av lønnsnivå og arbeidsforhold. Sertifiserte gårder og plantasjer må vise kontinuerlige framskritt for å beholde sertifiseringen. I Norge er blant annet bananer fra Chiquita sertifisert. Rainforest Alliance gir ikke bøndene noen garantert minstepris til bøndene for produktene de selger – slik Fairtrade gjør. Merkeordningen har fått kritikk for miljøkriteriene, blant annet av Svenska Naturskyddsföreningen. Merkeordningen stiller noen miljøkrav, men de ligger langt unna kravene for f.eks økologisk drift. www.rainforest-alliance.org

MERKER FOR DYREVELFERD:

- Forteller at det merkede produktet oppfyller strenge kriterier for dyrevelferd og testing på dyr. Merker her er Go Cruelty Free og Vegan.

Go Cruelty Free-merket

Go Cruelty Free-merket, også kalt Leaping Bunny, viser at verken produktet eller ingrediensene testes på dyr. Sertifiserte produkter pålegges å gjennomføre årlige kontroller fra en uavhengig tredjepart for å sikre at policyen rundt dyretesting opprettholdes. Merket brukes først og fremst på sminke og hudpleieprodukter. www.gocrueltyfree.org

Vegan-merket

Vegan Society-merket viser at produktet ikke inneholder animalske ingredienser, og at verken produkt eller ingredienser testes på dyr. Merket kan brukes på en rekke produktgrupper, blant annet hudpleie, klær, mat og drikke. www.vegansociety.com

RÅVAREMERKER:

- Stiller miljøkrav til råvareproduksjonen, men ikke til foredling, bruk og avfallsbehandling. Merker her er FSC og MSC.

FSC-merket

FSC (Forest Stewardship Council) er en sertifiseringsordning for skogbruk. Ordningen er initiert av miljøorganisasjonen Verdens Naturfond (WWF), men er i dag uavhengig. FSC stiller krav om at skogdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert og at den tar hensyn til lokalbefolkningen. FSC-merket kan finnes på møbler, vinduer, grillkull og papir. FSC er en råvaresertifisering, og tar ikke hensyn til miljøbelastning ved foredling, for eksempel papirproduksjon og møbelproduksjon. FSC-merket er den mest troverdige sertifiseringsordningen for bærekraftig skogbruk. Imidlertid er det avdekket svakheter ved ordningen når det gjelder produkter fra tropisk regnskog. Regnskogfondet mener i dag at man ikke kan stole på at tropisk trevirke som er FSC-sertifisert er hogd bærekraftig. www.fsc.org

MSC-merket

SERTIFISERINGSORDNINGER:

- Stiller krav til virksomheters miljøprofil, blant annet i forhold til energibruk og avfallshåndtering. Merker her er Miljøfyrtårn, ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Blått Flagg.

Miljøfyrtårn-merket

Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn. Blant virksomhetene finner du barnehager, malermestere, kafeer, menigheter og kjøpesentre.

Grønn Hverdag kan bistå ved Miljøfyrtårn-sertifisering av din virksomhet. Start på www.miljofyrtarn.no

ISO 14001-merket

ISO 14001 er en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Først kartlegges bedriftens miljøpåvirkning for å dokumentere hvilke miljøpåvirkninger som er vesentlige og hvilke forbedringstiltak som er aktuelle. I tråd med analysen utformes en miljøpolitikk og et miljøforbedringsprogram med miljømål og tidsfrister. www.iso.org

EMAS-merket

EMAS er en frivillig europeisk ordning for miljøregistrering av både offentlige og private virksomheter. Miljøkravene er de samme som i ISO 14001, men for å oppnå EMAS-sertifisering må bedriften i tillegg beskrive kriteriene for valg av hvilke miljøpåvirkninger de vil arbeide med. www.ec.europa.eu/environment/emas/index_en.htm

Grønt flagg-merket

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Formålet med Grønt Flagg-programmet er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. For å bli sertifisert på skolene og barnehagene utarbeide en miljøhandlingsplan, og gjennomføre et konkret miljøprosjekt. Det kan f.eks være relatert til energibruk eller kildesortering. En Grønt flagg-sertifisering gjelder for ett år av gangen. www.fee.no

Blått flagg-merket

Blått flagg er en miljøsertifisering for strender, småbåthavner og båter. Blått Flagg stiller krav til miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet. Brukerne av en strand eller marina som er sertifisert med Blått Flagg skal være trygge på at standarden hva gjelder miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet er på et høyt nivå og i henhold til strenge krav. Man skal enkelt kunne orientere seg om hvilke fasiliteter stranden eller marinaen har, og hvor disse befinner seg på området. Også for båteiere: Har du en båt, kan du sertifisere den med Blått Flagg. For å bli sertifisert må du fylle ut en egenerklæring om at du ikke kaster søppel på sjøen, at du bruker miljøvennlige produkter til vedlikehold av båten, viser hensyn til plante- og dyreliv i skjærgården og at du oppfordrer andre båteiere til å ta samme miljøhensyn. www.fee.no, www.blueflag.org

ANDRE MERKER:

- Disse merkene stiller få eller ingen krav til et produkts miljømessige eller etiske egenskaper, men har andre betydninger. Merker her er Trygge Tekstiler (Øko-Tex), CE-merket, Plastpiler, Grønt Punkt, Nøkkelhullet, Nyt Norge, Spesialitet, Beskyttede Betegnelser og Glass- og Gaffelsymbolet.

CE-merket

CE-merket er produsentens garanti for at det merkede produktet oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet for å kunne markedsføres i EU og EØS-området. Merket betyr ikke at produktet er kontrollert av myndighetene. CE-merket kan finnes på leketøy, byggevarer og en rekke andre produkter. CE-merket sier ingen ting om produktets kvalitet eller miljøegenskaper utover at det oppfyller myndighetenes minimumskrav.
www.standard.no/no/Standardisering/CE-merket

Trygge Tekstiler-merket

Trygge Tekstiler-merket (Øko-Tex) kan blant annet finnes på klær, håndklær og sengetøy. Merket er en garanti for at produktet ikke inneholder stoffer som kan være helseskadelige ved bruk. Produkter merket med Øko-Tex skal ikke inneholde allergifremkallende fargestoffer eller fargestoffer som kan avgi kreftfremkallende stoffer. Merket gir også en garanti for at produktet er testet for innhold av klorerte fenoler, ftalater, organiske tinnforbindelser mm. Merket sier ingenting om miljøbelastningen ved produksjonen av tekstilene, og stiller ingen krav om at råvarene skal være økologiske. www.oeko-tex.com

Plastpiler 

Dette symbolet viser at plasten kan gjenvinnes (men ikke at den nødvendigvis blir det). Tallet i midten viser hvilken type plast produktet er laget av. Som regel vil plasttypen være angitt med tekst (PE, PS Eller lignende) i tillegg til pilene og tallkoden. Under følger en forklaring på hva de forskjellige tallene betyr, og litt informasjon om de forskjellige plasttypene.

-- 01: PET (Polyetylentereftalat). Brukes i bl.a. drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper. 

-- 02: PE-HD (Polyetylen, høy tetthet). Brukes i bl.a. bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør. Polyetylen er den mest utbredte plasttypen i Norge.

-- 03: PVC (Polyvinylklorid). Brukes bl.a. i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert, blant annet fordi det inneholder både karbon og klor - en kombinasjon som sjelden fører noe godt med seg miljømessig. PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer som ftalater (mykgjørere) eller organiske tinnforbindelser (stabilisatorer). Produkter i PVC-plast er sjelden merket med plastpilene. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en "V" isteden for "PVC" under merket.

-- 04: PE-LD (Polyetylen, lav tetthet). Brukes bl.a. i bæreposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie. Polyetylen er den mest utbredte plasttypen i Norge.

-- 05: PP (Polypropylen). Brukes bl.a. i bokser, spann, lokk/kapsler, vevde storsekker til gjødsel, elektronikk, bildeler mm. Regnes som en svært anvendelig plasttype, og utbredelsen øker.

-- 06: PS (Polystyren). Brukes bl.a. til yoghurtbegre, engangsbestikk, plantebrett og elektronikk. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) - bedre kjent som isopor.

-- 07: Andre plasttyper. Som regel vil det være angitt hvilken type det er snakk om under merket. Eksempler:
---- PA (Polyamid/nylon); brukes bl.a. i tekstiler. 
---- ABS (Acrylonitril-Butadien-Styren); brukes bl.a. i Legoklosser. 
---- EVA (Etyl-vinyl-acetat); brukes bl.a. som alternativ til PVC i plastleker. 
---- PC (Polykarbonat); brukes bl.a. i CD-plater, tåteflasker mm. Polykarbonat lages av det helse- og miljøfarlige stoffet bisfenol A. Dette stoffet kan lekke ut i små mengder under bruk. 
---- PU (Polyuretan); brukes bl.a. i regntøy, skosåler mm. Ved oppvarming av polyuretan dannes det isocyanater, som kan gi kraftige allergiske reaksjoner. 

Det trengs omtrent to kilo olje for å framstille en kilo plast (med unntak for PVC, som består av en stor andel klor). Det betyr at for hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje. www.grontpunkt.no, www.pif.no

Husk å anbefale andre og ta seg en tur innom vår side om miljømerker slik at kunnskapen om miljømerker øker.

1000ting.net – 3. februar 2011/23.august 2009