ASTRONOMISK KALENDER

ASTRONOMISK KALENDER

Sist oppdatert: 6. mars 2011

ASTRONOMISK KALENDER FOR 2011

11. mai: Merkur, Venus og Jupiter vil stå på en vertikal linje. Mars vil også være synlig like ved. Se mot øst rundt soloppgang.

3. september: Gunstig tidspunkt for observasjon av Merkur om morgenen.

17 – 18. november: Meteorsvermen Leonidene treffer Jorda hvert år rundt 17. november. Dette fordi Jorda krysser restene av halen til kometen Temple-Tuttle. Små biter av komethalen kommer inn i Jordas atmosfære i 250 000 km/t, brenner opp og lager et aldri så lite fyrverkeri! Før trodde man at meteorsvermen kom fra stjernebildet Leo (Løven) og fikk navnet sitt etter det. I år 802 har nok Leonidene vært et svært imponerende syn da Leonidene ble beskrevet i flere historiske kilder. I Egypt fikk året 802 navnet ”stjernenes år” og kineserne beskrev Leonidene som et regn av stjerner. I et normalår treffer ca 15-20 partikler atmosfæren hver time, men i enkelte år kan antallet komme opp i solide 5000-150 000 partikler pr time. Dette øker lysintensiteten betraktelig, og kan nok få nyttårsrakettene til å blekne! Dette fenomenet inntreffer omtrent hvert 33. år. Dette skjedde i 1966 og 1999, men også i 2001 var det det mye kometstøv som traff Jordas atmosfære. Rundt år 2032 kan det bli et nytt år med stjerneskudd-regn, og mange gode år kan komme i mellom! Kommer det minst 1000 pr time blir det definert som en meteorstorm, og kommer det rundt halvparten kan det beskrives som en halvstorm. Om det er nymåne på tiden en meteorsverm inntreffer er observasjonsforholdene svært gode og opplevelsen deretter. Ved fullmåne får man ditto dårligere observasjonsforhold. I 1833 var det også en uvanlig sterk meteorstorm den 12. og 13. november. Leonidene er en av de beste meteorsvermene og se på, og du ser best ved å finne en helt mørk lokalitet langt fra all lysforurensning.

13 – 14. desember: Meteorsvermen Geminidene treffer Jorden og er på sitt sterkeste disse dagene. Geminidene er den eneste meteorsvermen som ikke er forårsaket av en komet, da det er asteroiden 3200 Phaethon som er årsaken til Geminidene. Geminidene kommer fra stjernetegnet Tvillingene og har sitt navn fra dette stjernetegnet (Gemini). Geminidene er observert i minst 150 år, er en saktegående sverm, men tendenserer til å bli mer intens hvert år. Under maks forhold har man observert rundt 120-160 meteorer i timen. Geminidene kan være synlig i perioden fra 6 – 19. desember. Mange regner Geminidene til å være den beste meteorsvermen. Du ser best ved å finne en helt mørk lokalitet langt fra all lysforurensning.

ASTRONOMISK KALENDER FOR 2012

21. mai: Natt til 21. mai er det en liten midnattssolformørkelse i Nord-Norge og på Svalbard.

5 - 6. juni: Natt til 6. juni er det Venuspassasje, den siste før år 2117! Denne Venuspassasjen vil være synlig i sin helhet i Nord-Norge. Se også 8. juni 2004.

21. juni: Sommersolverv. Under sommersolverv heller den nordlige halvkule av Jorda maksimalt mot Sola, og er den dagen i året med størst dagslengde. Når Sola står i sør midt på dagen har den sin største høyde over horisonten i løpet av et år. Vi sier gjerne at ”Sola snur” på denne dagen. Sommersolverv er enten 20. eller 21. juni på den nordlige halvkule, og 21. eller 22. desember på den sørlige. Vintersolverv er på motsatt halvkule de samme datoer. Se også Vintersolverv 21. desember.

12 - 13. august: Meteorsvermen Perseidene er en av de beste meteorsvermene, der 12 -13. august er de beste dagene og se meteorsvermen på. Men Perseidene vil være synlig på nattehimmelen fra 23. juli - 22. august. Perseidene står i forbindelse med en komet som heter Swift-Tuttle, og svermen har fått sitt navn fordi den viser seg i stjernebildet Persevs, eller ennå mer nøyaktig mellom Perseves og Kassiopeia. Perseidene har blitt observert i minst 2000 år, og man kan se opp til 60 meteorer per time. Finn en lokalitet langt fra by- og gatelys og nyt showet!

24. august: Neptun vil denne dagen være på sitt nærmeste og er dermed den beste dagen for å studere planeten. På grunn av de enorme avstandene til Neptun bør du se i så kraftig teleskop som mulig.

23. september: Høstjevndøgn. Et jevndøgn er ett av de to tidspunktene i året når jordens akse verken heller fra eller mot solen. Vårjevndøgn inntreffer rundt 20 – 21. mars og høstjevndøgn inntreffer rundt 22 – 23. september hvert år. Når det er jevndøgn er dag og natt like lange over hele verden og solen står loddrett over et punkt på ekvator. Jevndøgnene er de eneste døgnene i et år, der dag og natt er så godt som like lange, derav navnet. Fra soloppgang til solnedgang eller omvendt vil det gå nesten nøyaktig 12 timer.

29. september: Den blågrønne planeten Uranus vil være på sitt nærmeste denne dagen, og er derfor den beste dagen for å studere planeten. Bruk kraftig teleskop på grunn av store avstander.

21 – 22. oktober: Meteorsvermen Orionidene treffer Jorden med opp til 20 meteorer per time og er på sitt sterkeste disse dagene.

17 – 18. november: Meteorsvermen Leonidene treffer Jorda hvert år rundt 17. november. Dette fordi Jorda krysser restene av halen til kometen Temple-Tuttle. Små biter av komethalen kommer inn i Jordas atmosfære i 250 000 km/t, brenner opp og lager et aldri så lite fyrverkeri! Før trodde man at meteorsvermen kom fra stjernebildet Leo (Løven) og fikk navnet sitt etter det. I år 802 har nok Leonidene vært et svært imponerende syn da Leonidene ble beskrevet i flere historiske kilder. I Egypt fikk året 802 navnet ”stjernenes år” og kineserne beskrev Leonidene som et regn av stjerner. I et normalår treffer ca 15-20 partikler atmosfæren hver time, men i enkelte år kan antallet komme opp i solide 5000-150 000 partikler pr time. Dette øker lysintensiteten betraktelig, og kan nok få nyttårsrakettene til å blekne! Dette fenomenet inntreffer omtrent hvert 33. år. Dette skjedde i 1966 og 1999, men også i 2001 var det det mye kometstøv som traff Jordas atmosfære. Rundt år 2032 kan det bli et nytt år med stjerneskudd-regn, og mange gode år kan komme i mellom! Kommer det minst 1000 pr time blir det definert som en meteorstorm, og kommer det rundt halvparten kan det beskrives som en halvstorm. Om det er nymåne på tiden en meteorsverm inntreffer er observasjonsforholdene svært gode og opplevelsen deretter. Ved fullmåne får man ditto dårligere observasjonsforhold. I 1833 var det også en uvanlig sterk meteorstorm den 12. og 13. november. Leonidene er en av de beste meteorsvermene og se på, og du ser best ved å finne en helt mørk lokalitet langt fra all lysforurensning.

27. november: Venus og Saturn står på linje. 

3. desember: Solsystemets største planet – Jupiter - vil være på sitt nærmeste og er den beste tiden for å se og fotografere Jupiter og dens måner. Jupiter vil være stor og lys på nattehimmelen. Et middels kraftig teleskop er nok til å se noen detaljer langs Jupiters ekvator. Med en god kikkert vil du kunne se Jupiters fire største måner, som ses som lyse prikker. Ha en magisk aften!

13 – 14. desember: Meteorsvermen Geminidene treffer Jorden og er på sitt sterkeste disse dagene. Geminidene er den eneste meteorsvermen som ikke er forårsaket av en komet, da det er asteroiden 3200 Phaethon som er årsaken til Geminidene. Geminidene kommer fra stjernetegnet Tvillingene og har sitt navn fra dette stjernetegnet (Gemini). Geminidene er observert i minst 150 år, er en saktegående sverm, men tendenserer til å bli mer intens hvert år. Under maks forhold har man observert rundt 120 - 160 meteorer i timen. Geminidene kan være synlig i perioden fra 6 – 19. desember. Mange regner Geminidene til å være den beste meteorsvermen. Du ser best ved å finne en helt mørk lokalitet langt fra all lysforurensning.

21. desember: Vintersolverv. Under vintersolverv heller den nordlige halvkule av Jorda maksimalt vekk fra Sola, og er den dagen i året med kortest dagslengde. Når Sola står i sør midt på dagen har den sin laveste høyde over horisonten i løpet av et år. Vi sier gjerne at ”Sola snur” på denne dagen. Vintersolverv er enten 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule, og 20. eller 21. juni på den sørlige. Sommersolverv er på motsatt halvkule de samme datoer. Noen tidsregninger regner denne dagen for å være vinterens første dag. I Kina er denne dagen en viktig dag og de kaller dagen ”vinterens ankomst”. Andre igjen regner dagen som midten av vinteren. I gammel tid skulle man ikke bake på denne dagen, og juleølet måtte være ferdig så det ikke kom ”solverv” i det! Se også Sommersolverv 21. juni 2011.

ASTRONOMISKE BEGIVENHETER SOM HAR VÆRT

- Her finner du mange av de mest spennende astronomiske begivenhetene som har vært igjennom historien, og du vil finne veldig mye interessant stoff her! Masse nytt vil bli lagt til, så her er det bare å legge denne siden på dine favoritter, og ta deg en tur innom av og til!  

År 2009

22. juli: Solformørkelsen i Kina denne dagen var den mest langvarige totale solformørkelsen på Jorda i hele det 21. århundre.

20. september: Jupiter var nærmere Jorden enn den har vært de siste 50 år og er ”bare” 592 millioner kilometer unna Jorda, som var det nærmeste siden 1963. Jupiter skinte kraftigere enn selv Venus denne dagen. Jupiter kommer nærme Jorden ca hvert 12. år, og neste mulighet til å se Jupiter så nær og lyssterk blir først i 2022. At Jupiter står i opposisjon til Jorden vil si at den står bak Jorden sett fra Sola. Men det var ikke bare denne kvelden Jupiter syntes godt fra Jorda, da Jupiter var relativt nærme Jorda og lyste kraftig hele september 2009. 

-- I 2009 var det 400 års siden et menneske kikket i et teleskop for første gang, og dette var en av de viktigste begivenheter i astronomiens og vitenskapens historie. Dette gjorde at man utropte hele 2009 til Det Internasjonale Astronomiåret. Mannen bak teleskopet var Italieneren Galileo Galilei, og oppdagelsen av at Jorda ikke var universets sentrum begynte å ta form. Det må ha vært et helt utrolig øyeblikk for Galileo Galilei! Den internasjonale nettsiden til Det Internasjonale Astronomiåret 2009 finner du her: www.astronomy2009.org

År 2008

21. februar: Året 2008 var et år i formørkelsens tegn og den første formørkelsen dette året var en total måneformørkelse den 21. februar som var godt synlig i hele Norge.

25. februar: Norsk Astronomisk Selskap fylte 70 år.

1. august: I august 2008 var det to store formørkelser på kun to uker! 1. august var den første totale solformørkelsen i Norge siden 1954, der Sør-Norge hadde en 50% formørkelse, Nord-Norge hadde over 80% formørkelse, mens på Svalbard slo magien ut i full blomst og ga tilskuerne en hundre prosents solformørkelse. www.astronomi.no/sol010808/sol010808.html

16. august: Bare to uker etter den totale solformørkelsen 1. august fikk Norge oppleve en uvanlig type måneformørkelse denne dagen.

År 2007

3. mars: En langvarig og total måneformørkelse var synlig i hele Norge. Formørkelsen var den første totale måneformørkelse i Norge siden oktober 2004. Se 28. oktober 2004.

År 2005

5. januar: Dvergplaneten Eris blir oppdaget på et bilde fra 2003 av et team bestående av Michael Brown, Chad Trujillo og David Rabinowitz. Oppdagelsen ble først kunngjordt 29. juli 2005. Eris går i bane utenfor banen til Pluto, bruker 557 år på en runde rundt Sola og er litt større enn Pluto i størrelse. Navnet Eris fikk dvergplaneten i 2006 etter å ha hatt kallenavnet Xena frem til da. Avstanden fra Jorden og ut til Eris er snaue 18 milliarder kilometer, og vi ville bruke hele 30 år på bare å komme oss ut til Eris med dagens teknologi. www.no.wikipedia.org/wiki/Eris

14. januar: Sonden Huygens landet på Saturns store måne Titan 14. januar 2005. Se også 1. juli 2004.

31. mars: Dvergplaneten og plutoiden med det litt underlige navnet Makemake ble oppdaget 31. mars i 2005 av et amerikansk team ledet av Michael Brown. Frem til den fikk sitt endelige navn ble dvergplaneten kalt Easterbunny eller Påskeharen fordi den ble oppdaget rett før påsken i 2005. 308 år er tiden Makemake bruker rundt Sola, og ingen måner er hittil funnet.  www.no.wikipedia.org/wiki/Makemake

4. juli: For første gang i menneskets historie har en romsonde besøkt en komet for å bombardere den. Formålet med ferden og bombardementet var å finne ut hva som er inne i en kometkjerne. Dette regnes som et av de mest spektakulære sammenstøtene i romforskningens historie.

3. oktober: En solformørkelse i Europa og Afrika inntraff denne dagen. 30-40% av solskiven ble dekket av månen i Norge. 

År 2004

4. mai: Det var total og langvarig måneformørkelse i Norge denne dagen, men mesteparten av landet og Europa var dekket av skyer, og gjorde det vanskelig å se. Dette var også ventet å bli en meget flott formørkelse.

8. juni: Denne dagen var det en Venus-passasje foran Sola som er en ekstremt sjelden begivenhet sett med mennesklige øyne. Sist gang det var en Venuspassasje var helt tilbake i 1882, og ingen levende mennesker hadde sett en slik passasje før. Alt man hadde sett fra før var bare noen dårlige bilder fra passasjen i 1882. Venuspassasjer kommer to og to om gangen, så en ny passasje kommer i 2012. En rekke vitenskaplige observasjoner ble gjort under denne passasjen som blant annet kan hjelpe oss å finne liv på andre planeter i fremtiden. Dette blir den siste passasjen alle nålevende mennesker kan se, da den neste Venuspassasjen kommer i 2117. Noen uker tidligere passerte også Venus bak månen (21. mai), noe som kalles en Venus-okkultasjon.

1. juli: Romsonden Cassini-Huygens kom frem til Saturn og dens måner. I minimum fire år skal sonden Cassini undersøke Saturn og dens ringer og måner. Sonden Huygens landet på Saturns store måne Titan 14. januar 2005. Se også denne datoen.

28. oktober: Det var en total måneformørkelse denne dagen som var synlig i hele Norge, og det var tre år til neste totale formørkelse. Dette var den lengste formørkelsen på flere år. Se også 3. mars 2007.

28. desember: Dvergplaneten og Plutoiden Haumea ble offisielt oppdaget denne dagen. Da det tar tid å gi offisielle navn ble dvergplaneten kalt Santa aller Julenissen frem til den fikk navnet Haumea fordi den ble oppdaget i jula. Haumea har to kjente måner som heter Hiaka og Namaka. Navnet Haumea og statusen som dvergplanet fikk Haumea den 17. september 2008. Drøye 285 år er omløpstiden rundt Sola og dvergplaneten er en del av Kuiper-beltet. I 2004 var Haumea anslått til å være det tredje største legeme i Kuiper-beltet etter Eris og Pluto. Ting tyder på at Haumea har en meget uvanlig form til å være så stort himmellegeme, og ser antakelig ut som et langt og smalt egg. Det kan være den raske rotasjonstiden på under 4 timer som kan være årsaken til denne merklige formen. Denne rotasjonstiden er raskere enn noe annet kjent legeme i solsystemet. www.no.wikipedia.org/wiki/Haumea

År 2003

7. mai: Merkurpassasje. For første gang siden 1973 passerte Merkur foran solskiva sett fra Norge.

16. mai: Bare noen dager etter Merkurpassasjen inntraff en total måneformørkelse 16. mai. Det var bare områdene lengst sørvest i Norge som kunne se total måneformørkelse.

31. mai: Mai måned dette året sto virkelig i astronomiens tegn da en Merkurpassasje og en måneformørkelse allerede hadde skjedd denne måneden. Den 31. mai kom en solformørkelse som var den største siden 1954. På grunn av værforholdene var området i Sør-Norge et av de beste stedene å se formørkelsen denne dagen. Her er en artikkel om formørkelsen: www.aftenposten.no/viten/article552831.ece

27. august: Denne dagen var planeten Mars nærmere Jorden enn på hele 60 000 år! Synet av Mars var da klarere og finere enn vi noen gang tidligere hadde sett, og noen gang kommer til å få se igjen!

9. november: Total måneformørkelse inntraff i Norge denne dagen.

14. november: Kuiper-legemet og planetoiden Sedna blir oppdaget denne dagen av ikke navngitte amerikanske forskere, og kunne fort vært definert som en dvergplanet på linje med Pluto. Sedna har en svært oval bane og vil være nærmest Sola i år 2075 eller 2076 og er bare litt mindre enn Pluto i størrelse. Deretter vil det gå godt over 11 tusen år før den kalde Sedna kommer så nær Sola igjen.

År 2002

4. juni: Kuiper-legemet Quaoar blir oppdaget denne dagen av Chadwick A. Trujillo og Michael Brown, som også var med å oppdage dvergplaneten Eris i 2005. Quaoar er på størrelse med Plutos måne Charon og bruker 288 år på sin runde rundt Sola. Når Quaoar ble oppdaget var legemet det største som hadde blitt oppdaget siden Pluto, og var derfor en meget stor oppdagelse. Quaoar ble sett på bilder allerede i 1982, men ble på det tidspunktet ikke sett på som en del av solsystemet.

År 1997

-- 1996 og 1997: Kometen Hale-Bopp ble oppdagt av to personer uavhengig av hverandre utrolig nok den samme dagen, 23. juli 1995. Hale-Bopp blir også kalt Stor komet av 1997 og var synlig for øyet i hele 18 måneder i 1996 og 1997, noe som hittil er rekord. Og det var et fantastisk syn for de som var så heldig og fikk se kometen. Selv på dagen var den godt synlig. Hale-Bopp bruker litt over 2500 år (mellom 2520 og 2533 år) på en runde rundt Sola, og har med det mesteparten av sitt liv på utsiden av det indre solsystemet. Neste gang Hale-Bopp vil komme inn i det indre solsystemet igjen er en gang på midten av det 4. årtusen. En tragisk hendelse fant sted 26. mars 1997 der en sekt (Heavens Gate) på 39 medlemmer begikk masseselvmord i forbindelse med kometen.

År 1992

-- Det første Kuiper-legemet i Kuiper-beltet ble oppdaget så sent som i dette året. Kuiper-legemer er miniplanter som kretser langt fra solen i bane utenfor Neptun. Siden 1992 er det nå oppdaget omtrent 1000 slike objekter, der de aller fleste er oppdaget de par siste årene (2011). Ekspertene antar at det finnes mer enn 10 000 objekter som er større enn 100 kilometer i diameter i Kuiper-beltet, så det kan forventes et ras av oppdagelser fra den kanten i årene fremover. Som et sammelignings-grunnlag er det funnet bare 200 asteroider over 100 kilometer i asteroide-beltet mellom Mars og Jupiter. Da KBOer (KBO=Kuiper Belt Object) er så langt borte og svært lyssvake, er de svært vanskelig å studere blant annet med henblikk på størrelse, form, måner med mer. Størrelsene på objektene her ute er omtrent fra Plutos størrelse og nedover. Dvergplaneten Pluto er også et objekt i Kuiper-beltet. Vi kjenner nå rundt 11 legemer som har egne måner i Kuiper-beltet. Vi har et øye på vei ut i dette området i form av romsonden New Horizons, som skal ut og studere blant annet Pluto og dens måne Charon. Sonden ble skutt opp i januar 2006 og ankommer Pluto 14. juli 2015. Når sonden er ferdig med sitt arbeid her, er planen og reise videre ut i Kuiper-beltet og gjøre minst en passering av et annet Kuiper-legeme. Vi håper det blir mange, for det tar lang tid å utforske områdene her ute! En annen interessant ting er at vi har funnet to andre ganske nærliggende solsystemer med lignende Kuiper-belter rundt seg, som kanskje kan lære oss noe om vårt eget Kuiper-belte. Noen som sa at solsystemet er kjedelig?

År 1990

24. april: Hubble Space Telescope (HST) skytes opp i bane rundt Jorda, og er kanskje det viktigste teleskopet i vår historie. Hubble-teleskopet er et speilteleskop med en diameter på 2,4 meter som styres fra bakken. Med Hubble-teleskopet ble vi i stand til å se langt mer lyssvake objekter i verdensrommet enn tidligere uten atmosfæriske forstyrrelser, og teleskopet har sendt oss bilder vi aldri trodde vi skulle få se! Det er ingen overdrivelse å si at teleskopet har forandret hele vårt syn og kunnskap om universet, og bildene den tar er av meget høy oppløsning. Hubble-teleskopet er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble (1889 - 1953). Teleskopet går i bane ca 600 kilometer over bakken, og teleskopet bruker bare 96 - 97 minutter på en runde rundt Jorda. Hastigheten er med det ca 7,5 kilometer per sekund. Besøk Hubble-teleskopet her: www.hubblesite.org

År 1973

-- Den siste Merkurpassasjen på 30 år fant sted da neste passasje fant sted i 2003. Se 7. mai 2003.

År 1954

-- Stor solformørkelse i Norge. Se også 31. mai 2003.

År 1930

-- Da dvergplaneten Pluto ble oppdaget i 1930, hadde Pluto allerede blitt fotografert i 1915 uten at fotografen visste at det var en ny planet han hadde fanget i linsa. Ved oppdagelsen av Pluto trodde astronomene først at det var snakk om en planet på størrelse med Mars. Tiden viste at Pluto var mindre enn antatt og på 90-tallet ble det oppdaget mange andre himmellegemer i samme område som Pluto. Noen av disse kunne sammelignes med Pluto i størrelse, og diskusjoner om Pluto egentlig var en planet blusset opp. Noen mente den burde omklassifiseres til en asteroide, men har nå status som dvergplanet. Da asteroidebeltet ble oppdaget på 1800-tallet skjedde noe av det samme da Ceres, Pallas, Juno og Vesta var ansett som planeter, men ble omklassifisert til asteroider som følge av oppdagelsen. 

År 1929

-- Den amerikanske astronomen Edwin Hubble (1889 – 1953) oppdager hvordan universet er i stadig utvikling. Han oppdaget også de største galaksene utenfor vår egen Melkevei.

År 1882

-- Dette året var det en Venuspassasje foran Sola og var den siste venuspassasjen frem til 2004. Venuspassasjer er ekstremt sjeldne og var ekstremt viktige før (også i dag!), da de blant annet ble brukt til å bestemme avstander og størrelser i solsystemet. Se 8. juni 2004.

År 1817

-- Musikeren Wiliam Hercel (1738 – 1822) var så interessert i astronomi at han like godt bygget en kjempestor stjernekikkert i kjelleren sin. Dette skulle vise seg å være et godt valg da han i 1817 oppdaget Uranus. Han ønsket å kalle planeten Georg til ære for sin konge, men planeten endt opp med å hete Uranus.

År 1610

-- Galileo Galilei oppdager fire av Jupiters største måner, Callisto, Ganymedes, Europa og Io.

År 1609

-- I 1609 ble Galileo Galilei (1564 – 1642) det første menneske i historien som kikket på stjernehimmelen i et teleskop han selv hadde laget. Teleskopet er den største og viktigste oppfinnelsen innen astronomien. I 2009 ble dette 400-års jubileet markert over hele Jorda med Det Internasjonale Astronomiåret 2009. I 1609 ble også boka Astronomia Nova gitt ut av Johannes Kepler, og var et resultat av 10 års observasjoner av bevegelsene til planeten Mars. 

År 1054

-- Supernovaen som skapte det vi i dag kaller Krabbetåken fant sted. Supernovaen ble nedskrevet av Kinesiske astonomer på den tiden. Den første stjernekatalogen vi kjenner til ble skrevet av kineseren Gan De i det 4. århundre f.Kr. Kineserne var de første vi kjenner til som skrev om en supernova. Gamle astronomiske skrifter med blant annet informasjon om supernovaer og kometer brukes fremdeles i moderne astronomi. Denne supernovaen kommer astronomisk sett veldig kort tid etter den forrige supernovaen vi kjenner til som var i år 1006. Det som er litt interessant og merke seg her, er at begge disse supernovaene var under vikingtiden, og om man var født på siste halvdel av 900-tallet kunne man være så heldig å få med seg hele to supernovaer i løpet av livet. Hvilket syn dette kan ha vært på Jordens himmel er nok helt umulig å se for seg, men det har nok vært ekstremt spektakulært! Det kunne også vært interessant å vite hva folk flest tenkte og mente om disse hendelsene på den tiden og i ettertiden. Se også år 1006.

År 1006

-- I år 1006 observerte astronomen Ali Ibn Ridwan en supernova ved navn SN 1006. Dette er den mest lyssterke supernovaen vi kjenner til, og Ridwan etterlot seg en detaljert beskrivelse av hendelsen. Se også år 1054.

Ca år 1000 f.kr.

-- Så tidlig som tiden rundt år 1000 f.kr. oppdaget kineserne vinkelen på Jordens akselhelning, som er årsaken til årstidene på Jorda.

År 3114 f.kr.

12. august: I følge Mayaene og Mayakalenderen har Solen byttet sine magnetiske poler den 12. august dette året, et såkalt polskifte. Dette førte mest sannsynlig til at også Jorden gjennomførte et polskifte, noe som da antakelig har skjedd i tiden etter Solens polskifte.